Noen tanker rundt energi

 

Vi snakker ofte om energi i kroppen som noe vi kan ha lite eller mye av. I det siste har jeg undret meg litt over dette. Er det sånn, stemmer det at noen mennesker har lite energi mens andre har mye? I fysikken på skolen lærte vi at energi er konstant, den kan endre form, men den forsvinner ikke. Kanskje er det slik i oss mennesker også. Når vi er slitne fysisk eller mentalt over tid så brukes energien på noe annet i oss slik at vi opplever det som om vi ikke har energi. Men i virkeligheten brukes sannsynligvis energien på prosesser av mental, følelsesmessig eller fysisk art når vi kjenner oss slitne. Kanskje kan det også være slik at energien er stoppet opp blitt«kneblet» i kroppen på et eller flere steder slik at energien som er i bevegelse er mindre, av en eller flere årsaker? Jeg tror vi alle mennesker er født med en utømmelig tilgang på energi. Bare se på barn.

Det er energiens natur å være i bevegelse i kroppen. I løpet av et liv gjør vi oss alle mange erfaringer. Har du opplevd noen ganger at du har vært i en situasjon der du har blitt så redd at du har holdt pusten? Noen erfaringer er lette å ta til seg, andre livserfaringer utfordrer oss hardere og kan til og med være så overveldende at vi ikke klarer å ta det inn og fordøye det. Slik kan energien stoppe opp. Noen ganger rister vi det av oss etter kort tid, andre ganger lagrer vi den ubearbeidede erfaringen i kroppen. Det er slik vi lever – erfarer, lærer og beveger oss videre som mennesker – stadig med potensiale til å være i utvikling og forandring.

Dette fascinerer meg så veldig. I helga var jeg i Oslo og danset første modul av fordypningsgruppa «Hjertets dans» med Hege Gabrielsen.

Herligheten, det er så fantastisk hva som skjer når jeg bare tillater meg å være som jeg er, kroppen min å være som den er! Magi kan skje når aksepten er større enn frykten. Hodet hadde mange tanker og meninger om hva som var «bra» og «dårlig» dans. Men takk gud for at kroppen vet bedre! Når jeg lot sensurpolitiets overvåkningstjeneste få litt pause, fikk kroppen selv finne ut av det hele. Og den er klok skal jeg fortelle deg! Menneskelig som jeg er så har jeg som alle andre «baggasje» av «kneblet» energi både her og der i kroppen, av ulike årsaker. Noe er jeg klar over, andre ting har havnet i det ubevisste lageret. Noe har jeg erfart for så lenge siden at jeg ikke er klar over det lengre. Det er plassert så langt inn på lageret av det har blitt usynlig for meg. Andre ting har vært så vanskelig for meg at jeg har ikke klart å forholdt meg til det, så det har bare blitt liggende på lageret det også.

Denne helga gjorde jeg som vanlig. Jeg danset, pustet og ga meg over – så mye jeg evnet – til dansen. Så enkelt som det. Og det som skjer er at jeg danser danser og danser, puster og danser enda mer! Kroppen finner energien som er i bevegelse, jeg følger, ser hva som skjer, blir der til den endrer seg, tar imot nye impulser, puster, slipper til og lar det ta seg opp… roe seg ned… olala der var det noe nytt… her er det bare å henge på… oh det var litt sårt… jeg lytter, hvordan beveger det seg, helt forsiktig, går helt inn i følelsen og tar litt på det, kan det puste… der kom det en kjempestor innpust… ååå det var godt, den har ventet lenge på å bli pustet… og så videre… og så videre!

Dans for dans, pust for pust beveges energien og kroppen følger den. Det magiske er at energien i kroppen blir mer levende og «kneblet» energi får slippe fri, får puste og får rom til å være. Det er ikke lite altså!

Og jeg kjenner meg rolig, levende og mer hel <3

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *