Om sårbarhet og sånn…

Negative0-02-3A(1)

Hei i kvelden!

Det er tirsdag, det er kveld og det banker på hjertedøra – noe vil formidles!

Ferien er over og hverdagsliv med jobb og barnehage er i full gang. En overgang. Uten tvil. Godt. Og litt krevende. Trenger nok litt tid for å gå oss til.

Når man bygger opp sin egen business så har man egentlig aldri fri. Inni meg har det jobbet i det stille i hele sommer. Jeg var rimelig klar for å sette ideer ned på papiret når denne såkalte hver-dag-en kom. Jeg er var i full flyt og hadde engasjement i to dager. To dager! Så innhentet realitetene meg. Da var det ikke bare å hoppe ut av senga kl 06.00 og kvitre god morgen! Ungene skrek. Matpakker skulle lages. Bagger skulle pakkes. Ting skulle huskes. Beskjeder skulle overbringes. Den ene nektet å ha på seg klær. Den andre ville ikke børste håret. Den tredje ville ikke stå opp (mannen!). Nytraktet kaffe og croissant ventet ikke akkurat ved en ryddig kontorpult når jeg skulle starte arbeidsdagen. Ei heller smilte jeg så mye på innsiden når jeg innså at jeg stod bom fast. Jeg som hadde gledet meg sånn til å komme igang… så mange gode ideer…  Så mye jeg skulle gjøre. Men så var det ikke sånn. Jeg stod der til knes med: Jeg aner ikke hvordan jeg skal gå fram… Jeg aner ikke hva jeg kan tilby… Jeg aner ikke hva jeg holder på med…

Lite glamorøst altså.

Så der satt jeg da. I mitt eget selskap med et prosjekt for øye; Å bygge opp min egen business.

Ganske stort prosjekt og i en ganske sårbar posisjon.

På veien der ideer fødes, prøves ut, settes til side eller gjennomføres så sitter hele tiden tanker og følelser på lasset og vurderer, synser og analyserer. Ikke alltid like støttende meldinger å hente i den indre dialogen kan jeg fortelle deg.

Det som finnes av støtte – er den indre vissheten – jeg har noe jeg vil tilby. Jeg vil nå ut til det levende livet i folk – der gnisten tennes – gjennom dans og bevegelse. Det føles som et kall for meg faktisk. Men det å modne og kna og gjøre dette «noe» til et helstøpt og gjennomført businesskonsept er en annen business. Takk naive meg for at jeg ikke skjønte det da jeg satte igang!

Jeg befinner meg rett og slett midt oppi en kreativ prosess. Som trenger tid. Det er ikke bare å trykke på en knapp så kommer svaret. Det trenger ro for å komme frem. Det kjennes usikkert. Åpent. Noen dager kjenner jeg frykt. Andre dager kjenner jeg ro og visshet.

Jeg innser at jeg ikke kan fortsette på den opptråkkede kjente stien. Jeg må off-road. Og jeg aner ikke veien videre. Men alt er mulig i den åpenheten.

Da finner jeg støtte i det Brenè Brown sier om sårbarhet « Sårbarhet er fødestedet for innovasjon, kreativitet og forandring. Sårbarhet er vårt mest presise mål på mot».

Jeg er visst akkurat der jeg skal være!

4 Comments

  1. Rannei Holten

    Fint! Du har vissheten om at du har noe å tilby. Og så får det andre bare være der også! Klem

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *