Danse mot vår!

Godt nytt år!

Og velkommen til nye, blanke, åpne 2017!

Det har vært stille på bloggfronten i det siste. Det ble visst rett og slett en lang pause. Ikke helt planlagt. Men det ville seg slik. Balansering kalles det, tror jeg. En tid for å gå ut, en tid for å gå inn.

Uten at jeg var helt klar over det, så hadde jeg bare et behov for å hvile. Betrakte. Registrere. Ta inn alt det som har beveget seg i meg og i danserommet rundt. Høsten 2016 har vært et halvår med mye utadrettet oppmerksomhet, mange spennende møter og nye erfaringer. Jeg har gått ut av komfortsona. Jeg har eksponert meg selv. Jeg har stått på. Jeg har vært «flink»! På veien glemte jeg visst at det er ok å «ikke gjøre noe» også. Ok å la det finne sin egen vei. Et sted i meg vet jo det, men i dette nybrottsarbeidet med å bygge opp noe fra starten, så føles det litt som å bli et lite barn som skal gjøre noe for første gang. Og da blir det litt knall og fall! Og erfaringene skal gjøres i mange lag, former og farger. En erfaring er liksom ikke synonymt med ferdig utlært!

Årsskifte er jo en tid for statusrapport på mange områder. Og kort oppsummert så har 2016 vist meg mange nye horisonter. Blant annet har jeg fått forsterket troen på nettopp at, når jeg lar ting hvile og har tillit, så faller ting på plass. Det finner sin egen ro. Men det fant jeg ut kun igjennom å gjøre det motsatte. Litt godt kamuflert for meg var det, men jeg innså etterhvert at jeg presset, mobiliserte og at jeg dermed ble frustrert! Jeg trengte den læringen og de erfaringene. Neste gang jeg befinner meg i liknende situasjoner, kan jeg kanskje lene meg mer tilbake og navigere etter disse erfaringene.

Livet er så dynamisk og skiftende, så sånn sett er det bare å gi opp å prøve å ha kontroll over det. Men det er nettopp det vi stadig gjør. Og så går vi på trynet. Men det er bare sånn vi kan lære noe nytt. Akkurat sånn som vår lille sønn på 4,5 år, som helt siden han lærte å reise seg, har vært høyt og lavt. Han klatrer og slår seg, faller, skriker og på`n igjen – med blåflekker overalt. Det er nettopp sånn han erfarer verden og seg selv på (har vi etterhvert skjønt!) og er en nødvendig læring. Han er en herlig utforskende type, og han har lært en hel del på veien – og han faller ikke så mye lengre!

En annen ting livet i 2016 lærte meg, er dette med å gå i dialog. Møte mennesker. Ikke være så redd for hva andre har å si. Ta mine egne valg. Ikke være så redd for å si hva jeg tenker og føler. Være nysgjerrig og utforskende. Ærlig. La den gode intensjonen styre. Stole på den følelsen som kroppen min har. Og at det er greit å gjøre «feil».

Noen kaller det livets skole! – Den blir vi visst aldri uteksaminert fra! Så da er det vel bare å danse med da! Perfect is not the way! 2017 here we come!

Denne uka starter vi opp igjen dansesemesteret. Yes! Onsdag 11. januar kl 17-19 danser vi det nye året inn. Og vi feirer det nye året med fri inngang den første kursuka. Så her er det bare å slenge seg rundt og benytte seg! Ta med deg vinterkalde føtter og dans deg varm innenfra og ut!

– Så kan vi sammen danse mot vår 🙂

 

FOTO: Tove Anita Olsen

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *