Om å følge rytmene i livet

Jeg lærer stadig mer – om livsrytmene. Og at jeg og vi mennesker generelt med fordel kan stole mer på visdommen som ligger i dem.

Etter som årene går, så har jeg oppdaget at det er noe som gjentar seg. Noe som blir stadig mer gjenkjennelig. Dette som hele tiden er i endring, i bevegelse.

Jeg innser at jeg begynner å gjenkjenne de ulike rytmene i livet. Og at det beste er å la de danse igjennom og ikke stritte imot.

For eksempel, de periodene der jeg er full av kreativitet, ideer og energi. Når jeg bare flyter med. Du vet, den følelsen av at ting bare vil seg. Når du ikke trenger å anstrenge deg, når ting bare flyter. Det er så deilig!  Da er jeg i F l y t med livet. I meg, og rundt meg.

Og så endrer det seg. Energien får en annen kvalitet. Energien blir mer kraftfull. Noen ganger kjennes det ut som om det er noe som butter imot. Da er det noe som vil ut! Finne en retning. – En rejustering må til. Hvor går jeg nå? Hva velger jeg nå? Det er noe som vil uttrykke seg. Og for at livsenergien skal få leve i meg og ikke fryse, trenger jeg å slippe den ut. Uttrykke eller si noe om det som er sant for meg. Denne energien er så spennende. Dette er S t a k k a t o. Jeg lærer stadig noe nytt om denne kvaliteten.

I faser av livet mitt, der energien har eskalert, har jeg ofte hatt problemer med å bare la det være. K a o s er utfordrende! Jeg er en typisk kontrollfreak på mange områder, og i turbulente tider, kan det være vanskelig å romme all energien som beveger seg i kroppen. Det er fort gjort å gå opp i hodet og mistet bakkekontakten, og stivne mentalt og fysisk.

På samme tid, så gjør jeg meg stadig flere erfaringer der jeg faktisk lar energien lede meg. Tidlig i 30-årene var jeg i en livssituasjon, som ikke var noe god for meg. Etter å ha stått i det i lang tid, ble det plutselig klart for meg at jeg ikke kunne fortsette å bare kjenne, jeg måtte hoppe. Jeg måtte slippe taket i det jeg lenge hadde holdt fast ved. Når endelig motet var tilstede, var den såkalte tryggheten, ikke lenger attraktiv. For hva gjelder trygghet, når det ikke er glede tilstede?! På kort tid endret sivilstatus seg,  jeg sa opp jobben og jeg bestemte meg for å flytte. Det hele var et salig kaos. Men jeg fulgte føttene og hjertet mitt. Jeg visste ingenting om hvor, hvordan og når min nye havn ville dukke opp. Jeg bare visste at jeg måtte slippe taket. Og til tross for reaksjoner rundt meg og til tider egne tvilende tanker, så visste jeg innerst inne at det jeg gjorde, var 100% rett. Jeg stolte på livsenergien til tross for kaoset, det ga meg en ro oppi kaoset. Og jeg kjente en intens følelse av å være levende.

Etter noen måneder, når ting etterhvert begynte å lande, så falt brikkene så utrolig lett på plass. Nytt bosted ordnet seg på en fantastisk måte, jobb kom til meg kort tid etter, og kort tid etter der igjen, stod plutselig mannen i mitt liv foran meg! Det hele var så klart og modent og livet fant sin perfekte balanse nærmest på egen hånd. Og alt dette hadde ikke kunne oppstått, hadde jeg ikke hadde latt gå av det andre. Den lekende, lette og kreative krafta bekreftet så sterkt nettopp dette; bare jeg stoler på livet, så ordner det seg. Jeg elsker den L y r i s k e kvaliteten. Og det er sikkert ikke uten grunn at denne kvaliteten kalles lyrisk, i 5 rytme-sammenheng!

I løpet av en dag, en uke, en måned… i løpet av livet er vi innom disse energiene mange ganger. Det blir som bølger som slår inn og ut. Som slår innover med ulik kraft. Gjennom å erfare dette, at bølgene kommer og går, så er det lettere å hvile i tomheten. Når det ikke er særlig kreativitet å spore, når jeg er sliten, når det ikke er særlig handlekraft å kjenne, når det hverken er voldsomme vindkast eller lekende lette opplevelser som preger dagene mine. Da er det lettere å stole på at det kommer nye bølger. Når det er klart. Jeg må bare vente!

Når vi klarer å ta imot denne tomheten, så hviler vi i den levende S t i l l h e t e n. Levende, pustende stillhet. Aaaah! Det deilige, fredfulle stedet i oss. Der vi ikke vet svarene. Der vi ikke har en agenda. Der vi bare er. Vi trenger alle en tur innom stillheten i ny og ne, innimellom bølgene som skyller inn og ut av oss. Så kommer kanskje svarene av seg selv etter en stund!

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *