Mothering og det å være mor

God mandag der ute i verden!

I helga hadde jeg noe så sjeldent som en tur alene på ski.

Mann og barn var hjemme og mor fikk dispensasjon til å stikke ut noen timer. Bymarka viste seg fra sin beste side med tunge lag med glinsende hvit snø på trærne. Det var noen perfekte få minusgrader og ettermiddagshimmelen var nydelig.

Siden jeg ikke kan huske sist jeg hverken har smurt på ny eller fjernet gammel smurning under skia, så var glien så som så, iallefall fremover. Bakover var det derimot upåklagelig gli! Iallefall, jeg var ikke på noen racertur. Jeg labbet avgårde. Og reflekterte. Som jeg ofte gjøre ute i det fri.

Og da slo det meg hvor viktig det er med egen ivaretakelse for å kunne være mamma, en mamma som har overskudd og rom for barna. Hvor viktig det er å gi meg selv noen smutthull der jeg kan legge fra meg fra mammarollen og bare være meg. Rett og slett noen åpne rom der jeg ikke tenker på matpakker, klær til turdag eller karneval, kaker som skal lages, å bytte bleier, å tørke bæsj/ spy eller et glass saft som er veltet for n`gang, bursdagsgaver som skal kjøpes, mat som skal handles eller klær som skal vaskes og brettes og legges på plass…

Rom der jeg ikke må noe som helst.

Det hadde jeg virkelig behov for, innså jeg. Og det fikk jeg i helga.

Opp den siste bakken før det flatet ut tilbake til parkeringsplassen, kom pusten helt ned i magen. Og det var som om både kroppen og sinnet falt helt til ro og det ble stille innvendig. Plutselig var det der bare. Et åpent rom.

Der jeg kunne kjenne meg selv. Avgrenset fra alle andre sine behov. Bare meg.

———

Det er så lett å bare gi og gi, og glemme å fylle tanken. Iallefall er det slik for meg. Jeg vil alt det beste for barna og for alle andre. Det er så hyggelig med den fredagspizzan, godt med hjemmlaget brød og fastelavensboller bakt på surdeig osv… Men så har vi det magiske punktet hvor det bikker over, og du gir, og du gir enda litt mer, og litt til

– til du begynner å surne skikkelig, til du blir tverr, kjip og har mest lyst til å kyle hele tørkestativet i veggen fordi et håndkle har hengt seg fast… Der du føler at ingen er takknemlige for det du gir, og alt er bare krav og mas og ingen ser alt du gjør for h….

Ja!!!

Da kan det være godt med litt mothering! Mothering, et fantastisk ord som jeg har lært gjennom 5 rytmer! Om å være ens egen mor og gi seg selv det en trenger et lite øyeblikk – slik at batteriet er nok ladet til å ta imot nye bølger – i O´ herlige småbarnskos – og kaostilværelsen – eller i livet forøvrig!

 

FOTO: Tove Anita Olsen

4 Comments

  1. Anne Lise

    Fint formulert og delt Kari. Det rare er at det må et bevisst valg til for å komme ut igjen av denne karusellen. Med store barn blir en bevisst på at en kanskje ikke har praktisert nok mothering underveis. Ikke tatt små pauser og latt seg selv få plass, rom og overblikk. En må aktivere og trene hjernen til begge deler. Helst «samtidig». «Kvinnesykdommene» hadde nok fått et realt fall hvis vi bare la oss til gode vaner tidlig i løpet?

    • kariholten

      Godt sagt, Anne Lise! Det tror jeg er veldig sant! Så her er det bare å praktisere! Men det er aldri for sent 😉

  2. Så fin artikkel Kari ?Tar til meg vært ord! Jeg merker at jeg har det best når jeg er litt raus med meg selv.. ok så ble det ikke hjemmebakt brød denne uka (heller).. ok så kom vi litt for sent til den mysikkskoletimen og
    minstejenta stillte med uvasket hår på bursdag.. Jeg glemte dugnaden (!) på skolen og i tillegg (!!) styremøtet, kjøpte «feil» kjøttdeigmerke for n’te gang (for her er det bare Gilde som gjelder).. Å være snill med sin egen feiltastiske person og fortelle barna at absolutt ingen er perfekte og det er kult og bra – har blitt min misjon. Da blir livet helt toppers! Klem ❤

    • kariholten

      Flott Kristin!!!
      La oss fortsette å leve sånn! Uperfekt!
      Da lærer ungene noe viktig – og vi har det bedre ❤ klem og god helg!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *